Rjukangutt, tungtvannssabotør og kongelig fjellfører Claus Helberg
har kalt Vestfjorddalen for ”den moderne turismes vugge”. 
På Kongsberg begynte sølvgruvene å gå tomme, og bergassessor Esmark
ble i 1810 sendt inn i det indre av Telemark for å lete etter sølv.
Det fant han ikke.
Men han ”oppdaget” Gaustatoppen og Rjukanfossen.
Han ble så imponert at han innrapporterte sin oppdagelse
til Kongen i København; - ”det høieste af alle bekjendte Fossefald,
ikke alene i Europa, men endog i hele Verden”
Han sendte opp en vitenskapsmann som målte Rjukanfossen til 240m
og så var den bare 104m.
Slike vitenskapsmenn er gull verdt,
for har du verdens beste i ett eller annet, har du noe å selge.
Dette ble starten på en stor tilstrømning av turister.
De reisende var overklassen fra de store europeiske byer, -
de var lei av å se det menneskeskapte, - slott og katedraler, -
de ville se den uberørte natur.
Når de kom seilende inn Oslofjorden, hvor var nærmeste store fjell
og nærmeste store foss, - jo, i Vestfjorddalen.
Hit kom hr.og fru overlege fra Paris
og hr.og fru høyesterettsadvokat fra London.
Den franske forfatter Jules Vernes kom hit i 1862
og bodde i lengre tid på Dale skyssgård.
Der skrev han sin roman ”Det store loddet”
med hele sin miljøskildring fra Vestfjorddalen.
Så stor ble turiststrømmen at ”bygdens beste menn” i 1864
dannet dampskipsselskap på Tinnsjøen
og bygde båter på over 90 fot for å frakte turister til dalen.

Skien-Telemark turistforening kjøpte rettighetene til Rjukanfossen
av de to lokale grunneierne for til sammen 1100 kroner,
og i 1897 bygde de Rjukan Hotell på kanten av Maristijuvet oppe ved Rjukanfossen.