Rjukanbanen – navlestrengen til verden.

Da Rjukanbanen som transportåre stod ferdig i 1909,
var den en nødvendig forutsetning for å frakte kunstgjødsel
fra Rjukan og ut til verdensmarkedet.
I dag er Rjukanbanen det viktigste enkeltobjekt
i Riksantikvarens forslag om å få
industristedet Rjukan på Verdensarvlista.

Rjukanbanen var en del av det prosjekt som Sam. Eyde og Norsk Hydro 
satte i gang i begynnelsen av forrige århundre.
Sam. Eyde ville omgjøre kraften i Rjukanfossen til elektrisk energi,
bruke den elektriske energien til å trekke nitrogenet ut av lufta,
for så å lage et produkt hele verden ville kjøpe; - kunstgjødsel.
Forenkla kan man si at Sam. Eyde ut av vann og luft ville lage et produkt som skulle fø hele verden.
Prosjektet var gedigent, verden hadde ikke sett maken !

Sam. Eyde kjøpte rettighetene til Rjukanfossen  av Skien-Telemark turistforening i 1902.
I 1905 blei selskapet Norsk Hydro stiftet med hovedkontor på Notodden.
I 1907 blei det vedtatt å bygge byen Rjukan.
I 1909 stod transportåren Rjukanbanen ferdig.
I 1911 stod verdens største kraftstasjon ferdig på Vemork,
og den første tønna med kunstgjødsel blei sendt ut på verdensmarkedet.
I 1915 overtok Saaheim kraftstasjon (Operaen) nede på Rjukan som verdens største kraftstasjon,
og i 1920 stod byen Rjukan ferdig –
fra et sted med noen få gårder til en moderne by med 10.000 innbyggere på 13 år.

Det spesielle i denne sammenheng var at høyspentteknologien på begynnelsen av 1900-tallet var dårlig utviklet, og det nødvendiggjorde at man måtte bygge fabrikken og byen helt inn til kraftkilden.
I en sprekk under Hardangervidda og ved foten av Gaustatoppen måtte byen Rjukan bygges.
Hadde Sam. Eyde vært 10 år seinere ute med sitt prosjekt, hadde høyspentteknologien vært kjent,
og stedet Rjukan hadde vært en stor kraftstasjon, mens byen hadde kommet ved Herøya. Marginalt !

Det er denne geografiske plasseringen som gjør at Rjukan skiller seg ut fra de andre ensidige industristedene basert på vannkraft omgjort til elektrisk energi; - Odda, Sauda og andre steder lå ved havet,
mens Rjukan lå midt inne i det innerste av Telemark, nesten 150 km fra havet.
En transportåre blei en nødvendighet, - Rjukanbanen blei navlestrengen mellom Rjukan og verdensmarkedet.

Da Rjukanbanen blei åpnet av Kong Håkon 9. august 1909, var det en sammenhengende transportlinje fra Rjukan til Skien. Først 16 km jernbane fra Rjukan til Mæl, så jernbaneferge på Tinnsjøen fra Mæl til Tinnoset (30km), deretter 30 km jernbane fra Tinnoset til Notodden, før siste strekning fra Notodden til Skien gikk som lektertrafikk på Telemarkskanalen (54 km).
Rjukanbanen og Tinnosbanen blei elektrifiserte allerede i 1911, og blei den første elektrifiserte breispora jernbane i Norge – hele 11 år før NSB.
Lektertrafikken på Telemarkskanalen viste seg raskt å være for lite effektiv,
og i 1917 åpnet Bratsbergbanen, - jernbanen mellom Notodden og Skien.
Fra dette tidspunkt gikk all transport fra Rjukan til havet på jernbanevogner.

Rjukanbanen (16km), Tinnosbanen (30km) samt jernbanesporet fra Rjukan til Vemork (6km)
blei bygget av Rallare med muskelkraft og håndarbeid på halvannet år (inklusiv en stor streik).
I dag hadde vi ikke vært ferdige med papirarbeidet en gang på halvannet år.
Det er imponerende å tenke på at samme år som Rjukanbanen stod ferdig, åpnet man også Bergensbanen. Rallare, - eller renhårig slusk, - de kunne sine saker, - de bygde landet !

Rjukanbanen har også en verdensberømt krigshistorie knyttet til seg; - kampen om tungtvannet.
Det eneste sted i verden som produserte tungtvann var Vemork kraftsatsjon på Rjukan,
og dette tungtvannet var tyskerne interesserte i for framstilling av atombomba.
Sabotasjeaksjonen i februar 1944 med senkingen av jernbaneferga ”Hydro”
er den mest dramatiske hendelse i Rjukanbanens historie.

For mer detaljert kunnskap om Rjukanbanen henvises til boka ”Rjukanbanen – på sporet av et industrieventyr”, utgitt på Maana forlag av forfatterne Gary Payton og Trond Lepperød.

I 1963 varslet Norsk Hydro at prosessindustrien på Rjukan på sikt skulle legges ned,
og i juli 1991 gikk det siste lasset med kunstgjødsel på Rjukanbanen.
Norsk Hydro sa at hvis ingen tok over Rjukanbanen, ville de ”rydde opp etter seg”, -
i klar tekst; gjøre jernbane og ferger om til spiker.
Entusiaster i Tinnosbanen- og Rjukanbanens Venner kontaktet Tinn kommune,
og i 1996 opprette Tinn kommune, Notodden kommue og Telemarks fylkeskommune
Stiftelsen Rjukanbanen, med formål å bevare Rjukanbanen og fergene på Tinnsjøen.

Eiendommen Rjukanbanen er i dag overdratt til Stiftelsen Rjukanbanen fra Norsk Hydro.
Rjukanbanen omfatter 16 km elektrifisert jernbane mellom Rjukan og Mæl,
2 jernbaneferger på Tinnsjøen (D/F Ammonia & M/F Storegut), 2 kaianlegg, 5 lokomotiv og 46 jernbanevogner, slipp og verksted for fergene på Tinnoset, 12 større og mindre bygninger tilknyttet jernbanedriften, og utstyr, verktøy og museumsgjenstander i betydelige mengder.
I tillegg er lokstallen på Rjukan inntakt, men pr. dato i Hydro Rjukan Næringsparks eie.

Stiftelsen Rjukanbanen har hele tiden slitt med lave driftsbudsjett, og de siste årene har vi kun hatt penger til ”møllposedrift”. Vi betaler forsikring og strøm, og vi har et enkelt tilsyn med begge fergene.
Rjukanbanen er et stort industrielt teknisk kulturminne med store utfordringer på vedlikehold, formidling og drift, men Rjukanbanen med fergene er ikke noe ”vrak”, - det er tvert i mot et anlegg som er ”95% i orden”.
Det viktigste vi så langt har klart, er å ta vare på Rjukanbanen !

Rjukan by var 100 år i 2007, og den beste bursdagsgaven vi fikk var Miljøverdepartementets og Riksantikvarens forslag om å fremme Rjukan som kandidat på Verdensarvlista.
Det er helheten ved industristedet Rjukan som vektlegges; med fire utpekte hovedområder:

Verdensarvperspektivet har åpnet dører og gitt Stiftelsen Rjukanbanen nye muligheter.

Det er nå nedsatt et arbeidsutvalg ledet av Riksantikvaren for å jobbe med å få Rjukan inn på Verdensarvlista.
I dette arbeidet er spørsmålet omkring Rjukanbanens videre skjebne sentralt.
I arbeidsutvalget sitter representanter fra Riksantikvaren, ABM-utvikling, Jernbaneverket, NIA Vemork,
Tinn & Notodden kommuner og Telemark fylkeskommune.
Ambisjonene er å gi Rjukanbanen en skikkelig 100 års presang i 2009:
Rjukanbanen fusjonerer med Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork,

En konsulentrapport har anbefalt en slik fusjon, under forutsetning av at NIA Vemork får 4 mill. i ”friske” driftsmidler til å påta seg denne oppgaven. Det jobbes ut fra en finansieringsmodell med fordeling 40/60,
der lokal finansiering utgjør 40% (kr. 1.6 mill) og statlig finansiering utgjør 60% (2.4 mill).
Tinn kommune har som lokal aktør allerede vedtatt å være med på et slikt spleiselag,
og går inn med 1 mill i årlig driftstilskudd.
Den store utfordringen blir å få den statlige andelen på 2.4 mill. vedtatt på neste års statsbudsjett.

Verdensarvstatus betyr at Rjukan er av ”universal outstanding value”.
Riksantikvaren har varslet at hele Rjukanbanen med begge ferjene vil bli fredet, -
det samme også med Tinnosbanen og Notodden stasjonsområde.
Riksantikvaren framholder at det er helheten ved indsutristedet  Rjukan som i denne sammenheng er viktig,
og det viktigste enkeltobjekt er Rjukanbanen.

Undertegnede har jobba med Rjukanbanen siden 1991.
Det har vært et spennende, men vanskelig arbeid, det er svært og komplekst,
det har vært vanskelig å få finansiert de årlige driftsbudsjettene, det har vært noen oppturer og mange nedturer. Men med Verdensarven som nytt perspektiv, har jeg aldri vært så optimistisk som nå.
Rjukanbanen fusjonert med NIA Vemork i 2009
vil være den beste bursdagspresangen det er mulig å få på 100 års dagen.

Skribenten:
Øystein Haugan (-52 modell), kultursjef i Tinn kommune, nestleder i Stiftelsen Rjukanbanen.

Faktaboks:
Rjukanbanen åpnet 1909, avviklet 1991.
Norges første elektrifiserte breispora jernbane (1911)
16 km jernbanelegeme pluss 12 bygninger og lokstall
2 jernbaneferger og 2 kaianlegg og en slipp
D/F Ammonia er eneste i sitt slag i verden
Stiftelsen Rjukanbanen etablert i 1996
Riksantikvaren har varsla fredning av hele anlegget
Rjukan by 100 år i 2007, foreslått av Riksantikvaren som kandidat til Verdensarvlista
Ambisjon: Stiftelsen Rjukanbanen fusjonerer med NIA Vemork i 2009.