Rjukan på Verdensarvlista 
status pr. 27.10.09.
v/Øystein Haugan, verdensarvkoordinator Tinn kommune

Norge har pr. 19.06.09 orientert Unesco om at Rjukan-Notodden og Odda/Tyssedal er oppført på Norges tentative liste for nominasjoner av Verdensarvsteder.
På 100 års dagen 9. august 2009 fredet Riksantikvaren  M/F ”Storegut” og D/F ”Ammonia”. I tillegg har Riksantikvaren varslet fredning av hele transportsystemet fra Rjukan til og med Notodden stasjon.
Selve jubileumshelga ble en folkefest med publikum langs hele transportåra fra Notodden til Rjukan. Jubileet fikk vist fram Rjukanbanen til beslutningstakere på ulikt nivå, - kommunalt, fylkeskommunalt, Stortingsbenken fra Telemark og aktuelle departementer, og tilbakemeldingene har vært entydig positive. Statssekretær Heidi Sørensen uttalte i sin tale på ”Ammonia” at jubileumsdagen hadde overbevist henne om at Rjukanbaneprosjektet har solid lokal forankring.
I regjeringserklæringen fra Soria Moria II heter det under kapittel kulturminner:
Regjeringen skal:
”styrke innsatsen for å sette i stand de tekniske og industrielle kulturminnene som viktig dokumentasjon av arbeiderbevegelsens historie og kunnskap om arbeidsprosesser, teknologi og sosialhistorie”
”trappe opp innsatsen i verdensarvområdene for å sikre en forvaltning i tråd med forpliktelsene i verdensarvkonvensjonen og internasjonale evalueringer, og for å utvikle lokal verdiskaping”
”prioritere arbeidet med planlagte verdensarvnominasjoner”

Rjukans verdensarvnominasjon bygger på 4 pilarer:

• Kraftproduksjonen (dammer, tunneler, kraftstasjoner) fra Møsvann til Tinnsjøen
• Fabrikkområdet og framstillingsmetoder for verdensproduktet kunstgjødsel
• Byen Rjukan (totalplanlegging, tilblivelse og arkitektur)
• Transportåren Rjukanbanen  til Notodden og forbindelsen til verdensmarkedet

I 2009 har Rjukanbanen fått prioritet p.g.a. sitt 100 års jubileum.  Stiftelsen Rjukanbanen fikk 2.5 mill av Riksantikvarens ordinære tilskuddsmidler, samt 4 mill. av regjeringens tiltakspakke grunnet den globale finanskrisa.  Disse midlene er i år blitt brukt til å utbedre transportåren slik at man på jubileumsdatoen 9. august nådde målet om å kjøre tog til Rjukan. Konkret er midlene brukt til klargjøring av slippen på Tinnoset, slippsetting, sikkerhetstiltak og utbedring av M/F ”Storegut”, istandsetting av kaianlegg på Tinnoset og Mæl, utbedring av dobber og pæler på Tinnoset og Mæl, rydding og utbedring av stasjonsområdene og jernbanetraseen fra Mæl til Rjukan. Jernbaneverket eier og tar ansvar for Tinnosbanen.
Rjukanbanen er et meget stort og omfattende teknisk kulturminne, og det er viktig å ha forståelse for at det vil ta flere år før man har fått rehabilitert hele anlegget. For å kunne kjøre passasjerer med M/F ”Storegut” er vi avhengig av å få alle papirer og sertifikater godkjent av Sjøfartsdirektoratet, - vi kan ikke regne med dispensasjoner i 2010. Det gjenstår fremdeles tiltak som tørrskodd evakuering, dokumentasjon av redningsbåt, ny radar, VVS-anlegg i lukket tank og godkjent brann-og sikkerhetsplan før ”Storegut” blir godkjent. Stiftelsen Rjukanbanen vil søke Riksantikvar om Fartøyvernsmidler til disse oppgavene i 2010, - hvor mye penger vi får, vet vi først i månedskiftet januar/februar.
Stiftelsen Rjukanbanen vil også søke Riksantikvaren om tilskudd til landbaserte tiltak, og her vil utarbeidelse av tilstandsrapport av slippen på Tinnoset og nye spor inn til lokstallen på Rjukan ha høyeste prioritet. Også på dette området vil tilskuddsbeløpet være avgjørende for hvor mye vi kan klare i 2010.
Hvor sannsynlig det er at Regjeringen også i 2010 kommer med ekstarordinære tiltaksmidler som kompensasjon for den globale finanskrisa, kan man stille spørsmål ved. Undertegnede tror det er fornuftig å regne med at Stiftelsen Rjukanbanen ikke har like store midler å bruke i 2010 som vi hadde i inneværende jubileumsår. Aktiviteten må tilpasses den finansielle virkeligheten, og Stiftelsen Rjukanbanen vil i 2010 prioritere restaurering og det kulturhistoriske arbeidet, og la reiselivsvirksomheten komme som en eventuell bonus.
Rjukanbanen driftes i 2009 av Stiftelsen Rjukanbanen med et budsjett på til sammen 1.3 mill.(Tinn kommune 1 mill., Notodden kommune kr. 100’ og Telemark fylkeskommune kr. 200’)  I årets stasbudsjett er det ikke satt av øremerkede driftsmidler til Rjukanbanen, og det medfører at Stiftelsen Rjukanbanen må ta driftsansvaret for Rjukanbanen også i 2010.Det er en omforent ambisjon at NIA Vemork overtar driftsansvarer for Rjukanbanen fra 2011. Telemark fylkeskommune har sammen med Stiftelsen Rjukanbanen og Norsk Industriarbeider museum på Vemork utarbeidet et driftsbudsjett på totalt kr. 7.3 mill fordelt på følgende finansiering:

Tinn kommune har vedtatt sin andel i sin økonomiplan. Notodden kommune og Telemark fylkeskommune har signalisert at de vil oppfylle sin andel. Det lokale og regionale må nå sammen med Stortingsbenken fra Telemark sørge for at driftstilskuddene fra de 2 departementene er på plass som friske midler i Statsbudsjett 2011. Om vi lykkes med dette, vil det medføre minst 4 nye arbeidsplasser tilknyttet NIA Vemork.

Tinn kommune har også igangsatt arbeid med pilaren Rjukan by. Kommunedelplan for øvre del av Maanavassdraget er nylig vedtatt, og Kommunedelplan Rjukan og kommunedelplan Vestfjorddalen er til revidering for tilpassing til verdensarvperspektivet som ”ny strategisk grunnmur”. Det er også igangsatt forprosjekter for mulig rehabilitering av ulike byområder og gateløp. Riksantikvaren har nå fått nytilsatt en arkitekt som vil bistå oss på dette området, og i begynnelsen av november vil Riksantikvaren besøke både Notodden og Rjukan for videre oppfølging og klargjøring av retningslinjer for dette arbeidet.

Verdensarvarbeidet er kommet godt i gang. Vi jobber sammen med Odda om å komme på Verdensarvlista, - vi er ikke konkurrenter, - Riksantikvaren lanserer oss som ”one site”.
Det er helheten som gjør oss viktig i Verdensarvsammenheng, - fortellingen om vannet som renner fra Hardangervidda og vestover til Odda og østover til Rjukan-Notodden, fortellingen om vannet som omgjøres til energi og skaper grunnlag for den moderne industrielle revolusjon i Norge, fortellingen om et land som går fra fattigst til rikest på 100 år, fortellingen om framveksten av velferdssamfunnet Norge, fortellingen om bruken og fordelingen av et lands naturressurser.

• Milepæl 1 fant sted i 2007 da miljøvernminister Helen Bjørnøy lanserte Rjukan og Odda som kandidater til Unescos verdensarvliste.
• Milepæl 2 fant sted i 2009 da Norge førte Rjukan/Notodden og Odda/Tyssedal opp på sin offisielle tentative liste.
• Milepæl 3 vil være igangsetting av selve nominasjonsprosessen (forhåpentligvis i 2010) 
• Milepæl 4 er vår ambisjon om at Unescokomiteen i Paris i 2012 vedtar å føre oss opp på Verdensarvlista.